onsdag 23. mars 2011
Det finnes en liten stjerne
som vil lyse på din vei,
som vil trenge gjennom mørket.
Den vil lyse kun for deg.
Det finnes en liten stjerne
som vil følge deg på din vei,
gjennom livets mange stunder.
Den vil aldri svikte deg.
Det finnes en liten stjerne
som vil spre glede på din vei.
Den vil alltid være til stede,
denne stjernen er kun for deg.
Det finnes en liten stjerne
som vil lyse opp din vei.
Hvis den får så kan den love
at mørket aldri vil komme til deg.
jeg gleder meg til å bli mor
jeg gleder meg i spenning og glede
på det største underet på jord
Jeg drømmer og fantaserer
tankene svirrer støtt
av og til kommer spørsmålet
hva skjer når barnet er født?
tror av og til tiden står stille
venting kan være no`herk
men du er verdt å vente på
du livets underverk
mens jeg tørker en tåre fra øyenkroken min.
Det er ikke en tåre av sorg eller smerte,
men et bevis på den sterke kjærligheten i mitt hjerte.
Jeg prøver å forestille meg hvordan din framtid vil være,
mens jeg ber en stille bønn om at du får alt du ønsker deg, min kjære.
Men jeg vet jo at veien ikke alltid er rett,
å velge riktig er ikke alltid så lett.
Du vil nok møte motgang, smerte og sorg,
men til slutt vil du finne lykkens borg.
Der vil du finne hvile på en sterk og god arm,
og kanskje huske minner fra mammas myke favn.
Når stormen uler på sitt verste og du er trist og lei,
lukk øynene og tenk på at mamma elsker deg.
For uansett hvor i verden du vil være,
skal du vite at mamma er der for deg min kjære.
For du og jeg har delt samme blod,
og ingen kan skille oss, for vi har sterke bånd vi to
hva foregår i ditt sinn?
Er du lykkelig og glad?
Jeg vil at du skal ha det bra!
Elskede engel dypt der inne
vil du mening i livet finne?
Vil du finne kjærlighet?
Vil du finne ærlighet?
Vil du nå dine mål
og leve ut dine drømmer?
Tenker du på sånt noe
nå som du der inne svømmer?
Vi vil gjøre alt for å beskytte deg
på livets lange farefulle vei.
Vi vil, vi må, vi skal klare det her
for du er oss så inderlig kjær!
og vær ikke lei.
Mamma vil alltid
være hos deg.
Når du er våken,
når du sover,
når du tar dine første skritt
jeg lover.
Jeg skal kile deg
så du ler,
og ligger på ryggen
og ber om mer.
Jeg skal kysse dine kinn,
dine ører og din nese,
og tørke tårene vekk fra fjeset.
Jeg er hos deg,
dag og natt,
mitt kjære barn,
min lille skatt.
To små øyne som gløtter forsiktig opp,
Før han strekker ut sin lille kropp.
en ny morgen, en ny dag,
nye gleder for oss to ilag.
Sine små lubne armer han rekker meg,
Gir mamma en klem og opp setter seg.
Serverer sin mamma et strålende smil
Og i mitt hjerte der finnes ei noen tvil ;
Jeg elsker deg, min egen rosenknopp,
Hver eneste bit ifra tå og til topp.
Deg vil jeg elske og for evig ha kjær,
I mitt hjerte har jeg deg alltid nær!
Følge tegn som ingen ser
Være egen båt
Frakte både jubel og gråt
Reise lenger enn du hadde trodd
Kjenne liv der ingen før har bodd
Være en lugar
Seile med et spørsmål uten svar
Reise langsmed dag og over natt
Reisen er de lengste du har hatt
Være eget fyr
Blinke for et gammelt eventyr
Reise med en passasjer om bord
Nynne på en sang av hav og jord
Være solvarm strand
Når en liten sjømann går i land
fordi jeg er så liten.
Jeg setter merker alle steder
og gjør deg ganske sliten.
Men hver en dag blir jeg større
Ja, en dag blir jeg stor.
Og alle mine avtrykk
blir bare svake spor.
Her er mitt lille avtrykk
så du kan huske og forstå,
hvor søte hender jeg hadde
den gangen de var små.
og de drømmer dere i dag deler,
bringe dere mange og store gleder!
Og når årene går,
så pass endelig på
å være like forelsket som nå!
De enes om det samme navn og bygger seg et bo,
så blir de i hverandres favn De lykkelige to.
De pynter hus og eiendom med stas av alle slag,
men vet så vel at ikke Rom, ble bygget på en dag.
Og over deres dør skal stå: I godt og ondt vær tro!
da vil det vonde aldri nå, De lykkelig to!
Herman Wildenwey
må du spare og atter spare!
Men om du vil ha kjærlighet på jord
gjelder omvendt disse ord:
Hvis du vil at den skal vare,
må du gi,- og ikke spare!
Brud og Brudgom, Deres skål!
Gid den pil som traff så hvasst,
alltid måtte sitte fast.
i en verden full av overraskelser
og opplevelser
dere ellers
hadde gått glipp av.
fagkunnskap
om ekteskap,
så ikke dovenskap
i fangenskap
bli frihetstap
og utroskap.
Gjør ekteskap
til felleskap
og lidenskap
til egenskap.
to når et kjærlighetstempel skal smykkes
to når det stormer
to i det stille
to for å kunne
og to for å ville
torsdag 3. mars 2011
Lykkeliten
var alle himlens stjerner tent.
De blinket "lykke til på ferden",
som til en gammel, god bekjent!
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små,
de stod og hvisket om den lille,
som i sin lyse vugge lå.
Slik kom da lille Lykkeliten
til et av verdens minste land.
Og skjønte han va'kke store biten,
så var han dog en liten mann!
Han hadde mørke, brune øyne
og håret var så svart som kull.
Han lå og skrek det første døgnet,
men han har store smilehull.
Han har så sterke, faste never,
og slike silkebløte kinn,
og i en silkeseng han lever,
der har han også ranglen sin!
Det er hans verden nå så lenge,
det aller første år han har,
og han vil ingen større trenge
før han det første skrittet tar!
Til livets ære skjer et under
i alle land hver dag som går,
ja, i et hvert av de sekund,
som men'skehetens klokker slår!
Men ingen vet og ingen kjenner
den vei ditt lille barn skal gå,
og ingen vet hva skjebnen sender
av lyse dager og av grå.
Men Lykkeliten kom til verden,
og da var alle stjerner tent.
Det lovet godt for fremtidsferden,
det var et tegn av skjebnen sendt!
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små
de stod og hvisket om den lille,
som i sin lyse vugge lå.
Tror du ole lukkeøye kommer nu...
Lillemanns dag er slutt
leken er nu forbi,
kinnet er hett og øye matt.
"Mor" tror du jeg får besøk i natt?
Har jeg vært snill hele dagen i dag?
Det er ikke så greit må du tro.
Si til Lukkeøye at jeg har vært snill,
Du kan, kjære mor, om du vil!
Tror du Ole Lukkeøye kommer nu?
Jeg har lagt meg nu og venter, kjære du.
Mine hender har jeg vasket, aftenbønnen har jeg bedt,
og jeg kjenner nu at jeg er ganske trett.
Send den drømmen som jeg drømte i går natt,
jeg var stor,jeg var pol`ti og sto på vakt.
Guttene de var så redden, tok av lua si for meg.
Det var så moro, ja, den drømmen likte jeg!
Mamma, når jeg blir stor,
Større enn du tror-
skal jeg kjøre bil og ride på hest
og i Holmenkollen skal jeg bli best.
En blå uniform og et fint gevær,
på buksene mine revær,
ska` jeg ha når jeg går foran slottet i takt
med kongens garde på vakt.
Refr.:
Tror du Ole Lukkeøye......
Snart har han sovnet inn-
god og varm om kinn.
Mor sitter stille- hun smiler ømt.
"Sov, lillemann, og drøm så skjønt!"
Nei, det er ikke så greit, lille gutten min,
å være liten som du,
men sov du godt, for når du blir stor,
er verden større enn du tror.
Refr.:
Tror du Ole Lukkeøye.....